søndag, september 19, 2004

Verdens undergang?

I helga har jeg vært skikkelig lei meg. Jeg som alltid har levd etter sitatet av Helen Keller: Vend ansiktet mot solen, så ser du ikke skyggene. Jeg har smilt meg gjennom livet. Sett på alt det positive som har skjedd rundt meg, og glemt det negative. Dermed har jeg vært glad. Men samtidig har jeg bagatalissert problemer, unngått dem. Og det gjør ikke verden bedre. Nå retter meg jeg heller etter Arnulf Øverland: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Mitt syn endret seg etter jeg begynte å lese The last hours of ancient sunlight av Thom Hartmann. Boka forteller om hvordan vi mennesker ødelegger kloden vår, og hvor nærme katastrofe vi faktisk er. Boka lover en løsning på problemet, men den kommer jo ikke før i slutten av boka, og hadde det ikke vært for dette håpet hadde jeg nok gitt opp å lese boka. Det er så utrolig demprimerende og lese hvor forferdelig jordas tilstand faktisk er og hva som ligger bak vår velstand. Det minner meg litt om teaterstykket "Fremtiden er avlyst". Jeg er blitt ganske påvirket av denne boken, så jeg kommer nok til å oppdatere dere litt om verdens undergang etter hvert som jeg leser.

Tenk deg litt om hvor godt du egentlig lever. Du får mat servert på et sølvfat. Du våkner under en varm dyne i ditt eget rom som er fylt til randen av pynteting, klær, bøker, magasiner, puter, et teppe, stoler, cder, en cd-spiller, kanskje et TV og en PC, et speil, et skap, et par hyller, noen bamser osv. Du vet sikkert bedre enn meg hva du har på rommet ditt, poenget mitt er at du har sikker mer enn nok av alt det du trenger. Har du noen gang tenkt på hvor alle dine velstand-gjenstander kommer fra?

Utviklingen i Norge er slik: Flere og flere får jobber innenfor den såkalte serviceindustrien. Mindre og mindre av oss er i jordbruket og industrien. I forhold til alt Norge forbruker, produserer vi nesten ingenting selv. Vi fordømmer amerikanerne for at de hadde slaver. Faktumet er at for at et velstandsamfunn er avhengige av slaver for å ha velstand. Uten slaver hadde ikke Egypt, romeriket eller vikingene hatt sin blomstringstid i velstand. Uten slaver hadde heller ikke vi hatt vår velstand. Det vil si, vi har jo ikke direkte slaver. Men en ting er sikkert, på våre goder lider andre. Det er den tredje verden som forsyner oss med mat, klær og annet materiale. Fattige mennesker som jobber under utrolig dårlige forhold og som lider for at vi skal få alle de nye klærna vi trenger for å være populære. Og vi nordmenn tar bare i mot det hele, uten engang å tenke på hvor all vår velstand egentlig kommer fra.

I helga ble jeg rett og slett kvalm og sur av å se hvordan vi folk gikk å handlet. Jeg klarte ikke å glede meg når jeg tenkte på hva alt vårt forbruk fører til.

Visste du at mesteparten av regnskogen som forsvinner ikke forsvinner pga at vi bruker for mye papir, tremateriale og brensel? Nei, det forsvinner når bønder brenner ned store skogarealer slik at kveget kan beite der slik at vi kan bli forsynt med kjøttdeig til hamburger, kjøttkaker, pizza, biff og lignende. Jeg mistet matlysten når jeg hørte om det.

Uten trær er vi hjelpesløse, men ser det ut som om vi bryr oss bare vi får hamburgeren vår? Uten trær mangler vi oksygen. Uten trær bli jordmonnet ødelagt noe som bl.a. fører til store ørkenområder, men først og fremst sult og matmangel. Dessuten fører det til at grunnvannet forsvinner, altså drikkevannet til mennesker. Samtidig som vi godter oss med fastfood hamburgere og dør av fedme, fører vårt forbruk av hamburgere, vår velstand til at mennesker dør i den 3. verden fordi at deres landområder nærme regnskogene blir ødelagt uten trær.

En annen ting som tyder på verdens undergang er antallet dyrearter. Tidligere dødde det ut 1 dyreart hvert 4. år. Disse tallene har holdt seg i mange mililoner år. Men de siste hundre årene har 17000 til 100 000 dyrearter hvert år. Disse dramatiske tallene har ikke vært der siden dinosaurene dødde ut, noe som sier litt om den dramatiske utviklingen vi nærmer oss.

Det er så mye og så stort at det er vanskelig å samle tankene om alt og formidle det videre. Men jeg vil gjøre mitt beste. Jeg lover at det kommer mer, spesielt gleder jeg meg til løsningen, for akkurat nå er jeg bare deppet og redd. Redd for framtida, fordi at så få av oss har øynene oppe for den. Bare vi har det godt akkurat nå, bryr vi oss så alt for lite om hva som vil skje og hva som er årsakene til at vi har det så godt. Hvilke konsekvenser det har.

For å si det igjen. Tenk over det du gjør og konsekvensene. Det kan ikke gjentas nok ganger: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. og jeg tenker ikke bare på dagens mennesker, jeg tenker på dine barn og barnebarn som skal leve i den verdenen vi har ødelagt.

Ingen kommentarer: